Artene
Vi har plukket ut 30 arter som teller i konkurransen. Bakgrunnen for valget av akkurat disse artene er å få med flest mulig i konkurransen. Her bør det være noe å fiske etter for alle, uansett hvilken landsdel du bor i, hvilket nivå du er på eller hvilken alder du har. Noen av artene byttes ut hver sesong, for diversitetens skyld. Her presenterer vi artene sammen med litt generell info og noen fisketips for hver art. Her finner du også grunnlengdene som danner grunnlaget for utregning av artspoeng i sammenlagtkonkurransen "Årets havfisker".
Bilde med tillatelse av Endre Hopland - www.fiskogrask.blogspot.com
Berggylte
Labrus bergylta
Kanskje den mest barnevennlige arten i konkurransen og den råeste fighteren gram for gram. Berggylta fisker du enkelt fra svaberget, den trives langs bratte kanter og sier sjelden nei til en krok agnet med kokt reke.
Grunnlengden for berggylte er satt til 42cm.
Blåkjeft
Helicolenus dactylopterus
En skikkelig kul liten fisk i uerfamilien. Navnet har den fra fargen på innsiden i munnen. Blåkjeft fisker du gjerne med kokt reke fra dyp på ca. 150m og dypere. Mange bruker en liten opphengskrok under fiske etter større arter som lange og brosme og får da gjerne blåkjeft som bifangst.
Grunnlengden for blåkjeft er satt til 40cm.
Bilde med tillatelse av Asgeir Alvestad - www.asgeiralvestad.no
Bilde med tillatelse av Endre Hopland - www.fiskogrask.blogspot.com
Blåstål
Labrus mixtus
Blåstål og rødnebb er samme art, men da hannfisken og hunnfiskenn har forskjellig utseende har de fått hvert sitt navn. I konkurransen bruker vi blåstål, men rødnebb kan også meldes inn og regnes som samme arten. Blåstål trives best mellom 15-100 meters dyp og fiskes gjerne med kokt reke.
Grunnlengden for blåstål er satt til 31cm.
Brosme
Brosme Brosme
Brosma er en særdeles god matfisk som trives best på dyp mellom 200-1000 meter. Fiskes effektivt med store kroker agnet med hel makrell eller makrellfilet på bunn eller rett over bunn.
Grunnlengden for brosme er satt til 89cm.
Atle Høidalen - www.teamkrokodille.no
Bilde med tillatelse av Endre Hopland - www.fiskogrask.blogspot.com
Brungylt
Acantholabrus palloni
Brungylten er den minst kjente av de vanligste leppefiskene våre, men den er slett ikke uvanlig langs kysten og inne i fjordene. På lik linje med sine slektninger trives den i kolonier på hard bunn, med mange gjemmesteder. I motsetning til sine slektninger finnes arten vanligvis på litt dypere vann, gjerne 20-100 meter. En liten krok med kokt reke som agn er vanligvis medisinen.
Grunnlengden for brungylt er satt til 23cm.
Hvitskate
Rajella lintea
Denne spektakulære fisken er sammen med spissskata en av de to vanskeligste fiskene i konkurransen. Hvitskata trives best på bløtbunn på dybder mellom 150 og 650 meter. Fiskes gjerne med blidebom og en sirkelkrok agnet med hel eller halv makrell.
Grunnlengden for hvitskate er satt til 102cm.
Bilde med tillatelse av Fredrik Tronhuus - www.teamcolibri.no
Bilde med tillatelse av Endre Hopland - www.fiskogrask.blogspot.com
Vassild
Argentina silus
Vassild er en artig og sølvblank fisk, med svære skjell og enda større øyne. Til tross for navnet, er ikke vassilden hverken vassen eller en sild. Derimot er den en fettfinnefisk som lever pelagisk på dypt vann. Finnes helst i nærheten av bratte kanter, på 150-200 meters dyp, og altså gjerne et godt stykke oppe i sjøen. Jakter stort sett på reker og småfisk. Grunnlengden er satt til 47cm.
Hestemakrell
Trachurus trachurus
Hestemakrell, tidligere kalt taggmakrell, er en stimfisk som finnes langs hele kysten vår, og som fiskes kommersielt i stor skala. Arten er lett å kjenne igjen med sine store brystfinner, harde skinn og taggete bakkropp. Fiskes lettest pelagisk med hekle, sluk eller angsrimler, men tar det meste den klarer å gape over.
Grunnlengden på hestemakrell er satt til 38cm.
Bilde med tillatelse fra Endre Hopland - fiskogrask.blogspot.com
Bilde med tillatelse av Fredrik Tronhuus - www.teamcolibri.no
Lange
Molva molva
Langa er en glupsk rovfisk som trives best på hard og steinete bunn mellom 200-400 meters dyp. Fiskes på samme måte som brosme, store kroker agnet med makrell, enten hel, halv eller fileter. Langa finner du langs bunn, men du kan også finne den litt oppover i vannlagene.
Grunnlengden for lange er satt til 142cm.
Lyr
Pollachius pollachius
Lyren finner du gjerne i overflaten og ned mot 200 meters dyp over hard bunn og gjerne nær land. Det betyr at du like gjerne kan få den ved spinnfiske fra land som ved pilking med gummiagn fra båt. Lyren ligner litt på sei, men skiller seg fra seien ved at den bl.a. har et markant underbitt og i motsetning til seien som har en rett linje langs hele siden har lyren en markant knekk på sin sidelinje.
Grunnlengden for lyr er satt til 86cm.
Bilde med tillatelse av Endre Hopland - www.fiskogrask.blogspot.com
Bilde med tillatelse av May Liza Johansen
Lysing
Merluccius merluccius
Lysingen er en glupsk rovfisk som gjerne går i stim og er mest vanlig å treffe på fra 150-500 meters dyp, både langs bunn og pelagisk. Fiskes gjerne med et fireballtakkel rigget med hel makrell, men lysingen tar også gummiagn.
Grunnlengden for lysing er satt til 98cm.
Piggskate
Raja clavata
Piggskata er den mest vanlige skatearten i våre farvann og trives på bløtbunn fra 20-50 meters dyp, men du kan også finne den dypere. Fiskes best med glidebom og en sirkelkrok agnet med f.eks. makrell.
Grunnlengden for piggskate er satt til 91cm.
Bilde med tillatelse av May Liza Johansen
Bilde med tillatelse av Asgeir Alvestad - www.asgeiralvestad.no
Rødspette
Pleuronectes platessa
Rødspetta finner du fra fjæra og helt ned til ca. 200 meters dyp, men er vanligst å treffe på fra 20-60 meters dyp på sand- og grusbunn. Fiskes effektivt med små kroker, gjerne agnet met reke eller små makrellstrimler.
Grunnlengden for rødspette er satt til 57cm.
Sandflyndre
Limanda limanda
Sandflyndra finner du i likhet med rødspetta fra fjæra og helt ned til ca. 200 meters dyp, men er vanligst å treffe på fra 20-60 meters dyp på sand- og grusbunn. Fiskes effektivt med små kroker, gjerne agnet met reke eller små makrellstrimler.
Grunnlengden for sandflyndre er satt til 38cm.
Bilde med tillatelse av Daniel Andersen - www.bigfishadventure.no
Bilde med tillatelse av May Liza Johansen
Sei
Pollachius virens
Seien er en attraktiv sportsfisk og en skikkelig fighter, som oftest lever i stim. Seien er svært mobil, den følger gjerne maten og det kan derfor være vanskelig å forutse hvor man kan finne den. Den fiskes pelagisk, gjerne med gummishads og opphengskroker med gummimarker.
Grunnlengden for sei er satt til 96cm.
Skrubbe
Platichthys flesus
Skrubba finner du i likhet med rødspette og sandflyndre fra fjæra og helt ned til ca. 200 meters dyp, men er vanligst å treffe på fra 20-60 meters dyp på sand- og grusbunn. Fiskes effektivt med små kroker, gjerne agnet met reke eller små makrellstrimler.
Grunnlengden for skrubbe er satt til 41cm.
Bilde med tillatelse av Robert Råmundsen
Bilde med tillatelse av Endre Hopland - www.fiskogrask.blogspot.com
Spisskate
Dipturus oxyrinchus
Spisskata er i likhet med hvitskata en av de to vanskeligste fiskene i konkurransen. Spisskate finner du på bløtbunn, gjerne fra 200 meter og dypere. Fiskes med glidebom og sirkelkrok egnet med hel eller halv makrell.
Grunnlengden for spisskate er satt til 118cm.
Torsk
Gadus morhua
Norges mest vanlige og populære fisk. Det finnes flere varianter av arten, både kysttorsk, fjordtorsk, nordsjøtorsk og skrei (fra Barentshavet), men alt er samme art. Torsken er ikke kresen, og tar det meste den presenteres for, enten det er en pilk, gummijigger, agnfisk eller annet. Grunnlengden for torsk er satt til 105cm.
OBS! Minstemål for torsk i Havfisker´n er 55cm i hele landet. Kysttorsken i Skagerrak er totalfredet fra og med Telemark og til Svenskegrensen.
Bilde med tillatelse av Bilal Saab - www.bigfishadventure.no
Bilde med tillatelse av Fredrik Tronhuus - Team Colibri
Svarthå
Etmopterus spinax
Svarthå liker seg best på bløtbunn og dyp fra 150m og helt ned til 2500m, men kan svømme grunnere om høsten og vinteren. Den er mest sett på som en plagsom agntjuv blant sportsfiskere som fisker etter andre og større arter på dypet, men er unektelig en hai med et utseende som vekker oppsikt med sin sorte kropp og selvlysende øyne. Den kan bli opp til 60cm lang og har to pigger på ryggen som man skal passe seg for ved håndtering.
Grunnlengden for svarthå er satt til 46cm.
Piggvar
Scophthalmus maxima
Piggvaren lever på sandbunn, helst på forholdsvis grunt vann. Den er mest aktiv om sommeren, om vinteren ligger den mye i ro. Den lever hovedsakelig av bunnlevende fisker, som sil (tobis) og kutlinger, og til en viss grad av flerbørstemarker og andre bunndyr. Piggvaren er utbredt langs det meste av norskekysten nord til Nordland.
Grunnlengden for piggvar er satt til 53cm.
Bilde med tillatelse av Lars Christian Holte - Team Olex/Garmin
Bilde med tillatelse av Asgeir Alvestad
Horngjel
Belone Belone
Horngjelen er en vanlig art langs øst-, sør- og vestlandskysten og kommer gjerne inn som en forløper til makrellen på våren. Horngjelen er en stimfisk som makrellen, den finnes ofte sammen med makrellen og fiskes på samme måte som makrell. Den lever av plankton og småfisk og kan bli opp til 90cm lang.
Grunnlengden for horngjel er satt til 71cm.
Fjesing
Trachinus draco
Fjesingen er en liten, aggressiv rovfisk som trives best på grunt vann over sand og fin steinbunn, men som i jakt kan flytte seg rundt overalt i vannet og på mange forskjellige dyp. Arten er klart mest vanlig på Sør- og Østlandet, men den tas også oppover sørlige deler av Vestlandskysten. Fjesingen kan fiskes med alt av agn, små sluker og jigger, men agnfiske fra drivende båt er mest effektivt. Merk at fjesingen er giftig, og piggene på gjellelokkene og ryggen kan føre til mye ubehag. Grunnlengden er satt til 36cm.
Bilde med tillatelse av Endre Hopland - www.fiskogrask.blogspot.com
Atle Høidalen - www.teamkrokodille.no
Knurr
Eutrigla gurnardus
Knurren er en av de vanligste artene våre på grunt og mellomgrunt vann. Trives på fine sedimenter, der der jakter fisk og skalldyr. En glupsk liten fisk, som tar det meste den serveres, men som fortrekker naturlig agn.
Grunnlengden på knurr er satt til 40cm.
Makrell
Scomber scombrus
Makrellen er en utpreget stimfisk og stimene kan bli enorme. Den viktigste føden for makrell er plankton, for eksempel hoppekreps og krill, som siles ut av vannet ved hjelp av gjellene. Maksimal størrelse er en lengde på rundt 65 cm og 3,5 kg. Vanlig størrelse er opptil 40 cm og 700 g. Den tar også krabbelarver, pilormer, sildefisker og torskefisker. Kannibalisme er heller ikke uvanlig.
Grunnlengden for makrell er satt til 44cm.
Atle Høidalen - www.teamkrokodille.no
Bilde med tillatelse av Endre Hopland - www.fiskogrask.blogspot.com
Hyse
Melanogrammus aeglefinus
Hyse, også kjent som kolje, er en viktig matfisk i torskefamilien. Den har tydelig overbitt, liten skjeggtråd og skilles fra andre arter ved den svarte flekken under første ryggfinne. Hysa er en bunnfisk som lever av forskjellige krepsdyr, snegler, flerbørstemarker, rogn og småfisk. Hysa liker seg best på sand-, leir- og grusbunn på dybder mellom 40m og 300m.
Grunnlengden for hyse er satt til 68cm.
Lomre
Microstomus kitt
Lomren kalles av og til for bergflyndre. Den er lett gjenkjennelig. Kroppsformen er oval, fargen ofte rødbrun med ujevne, ovale fargetegninger. Munnen er liten, med runde lepper. Den har en stor evne til å skifte farge etter bunnforholdene. Den blir ca. 60 cm lang med en vekt på omkring 1,5kg. Vanlig å finne på sandbunn langs hele norskekysten.
Grunnlengden for lomre er satt til 38cm.
Bilde med tillatelse av Torbjørn Hopland
Bilde med tillatelse fra Lars Christian Holte.
Småflekket rødhai
Scyliorhinus canicula
Småflekket rødhai er en liten hai som finnes fra innerst i Oslofjorden til nord i Trøndelag. Som haier flest spiser den animalsk, og fisk, skalldyr og blekkstrut er hovedføden. Rødhaien er nattaktiv, og i mørket kan den dukke opp på veldig grunt vann. På dagtid står den ofte litt dypere, over bunn med fine sedimenter. Grunnlengden er satt til 61cm.
Hvitting
Merlangius merlangus
Hvittingen er bentopelagisk, men tilbringer mest tid som bunnfisk. Den er sølvgrå i fargen, mørkere på ryggen og lys på buken. Kun unge individer har en liten skjeggtråd. Munnen er overbitt. Unge hvittinger finnes helt inne ved land, mens de voksne og store individene oppholder seg i litt større avstand til kysten og på større dyp. Hvittingen kan bli inntil 70 cm lang og 3 kg, men vanligvis ikke lenger enn 50 cm. Hvittingen opptrer fra 10 – 200 m, ofte på mudder- og sandbunn.
Grunnlengden for hvitting er satt til 53cm.
Bilde med tillatelse av Endre Hopland - www.fiskogrask.blogspot.com
Bilde med tillatelse av Roger Nilsen - Team Trutta Raymarine
Rødknurr
Chelidonichthys lucerna
Rødknurren er svært lik den vanlige knurren. Den skiller seg fra knurr ved å være rødaktig i fargen og ved at brystfinnene når langt bak gattfinnens forkant. Rødknurren er den største av knurr-artene og kan nå lengder på opptil 75 centimeter og vekter på over fem kilo. Rødknurren finner du på dybder mellom 15 og 400 meter, selv om det vanlige området er mellom 30 og 250 meter. Den liker seg på sand- og grusbunn.
Grunnlengden for rødknurr er satt til 35cm.
Pigghå
Squalus acanthias
Pigghåen er Norges vanligste haiart, utbredt langs hele norskekysten. Den lever på dyp ned til 1400 meter, og opptrer ofte i stimer på flere tusen individer. Den fanges i dag hovedsakelig på grunn av sitt velsmakende kjøtt, men i Norge har den vært fredet frem til 2022 da det igjen ble åpnet for fritidsfiske etter arten. Hunnene blir opp til 160 cm og kan veie over ni kilo, mens hannene som regel blir 90 cm lange og 6-7 kilo.
Grunnlengden for pigghå er satt til 101cm.
Bilde med tillatelse av Endre Hopland - www.fiskogrask.blogspot.com