Artene

Vi har plukket ut 24 arter som teller i konkurransen. Bakgrunnen for valget av akkurat disse artene er å få med flest mulig i konkurransen. Her bør det være noe å fiske etter for alle, uansett hvilken landsdel du bor i, hvilket nivå du er på eller hvilken alder du har. Her presenterer vil artene sammen med litt generell info og noen fisketips for hver art. Her finner du også grunnlengdene som danner grunnlaget for utregning av artspoeng i sammenlagtkonkurransen "årets havfisker". 

Redaktørloggen gylter (3).JPG

Bilde med tillatelse av Endre Hopland - www.fiskogrask.blogspot.com

Berggylte

Labrus bergylta

Kanskje den mest barnevennlige arten i konkurransen og den råeste fighteren gram for gram. Berggylta fisker du enkelt fra svaberget, den trives langs bratte kanter og sier sjelden nei til en krok agnet med kokt reke.

Grunnlengden for berggylte er satt til 43cm.

Blåkjeft

Helicolenus dactylopterus

En skikkelig kul liten fisk i uerfamilien. Navnet har den fra fargen på innsiden i munnen. Blåkjeft fisker du gjerne med kokt reke fra dyp på ca. 150m og dypere. Mange bruker en liten opphengskrok under fiske etter større arter som lange og brosme og får da gjerne blåkjeft som bifangst.

Grunnlengden for blåkjeft er satt til 40cm.

Blåkjeft.jpg

Bilde med tillatelse av Asgeir Alvestad - www.asgeiralvestad.no

Blåstål.JPG

Bilde med tillatelse av Endre Hopland - www.fiskogrask.blogspot.com

Blåstål

Labrus mixtus

Blåstål og rødnebb er samme art, men da hannfisken og hunnfiskenn har forskjellig utseende har de fått hvert sitt navn. I konkurransen bruker vi blåstål, men rødnebb kan også meldes inn og regnes som samme arten. Blåstål trives best mellom 15-100 meters dyp og fiskes gjerne med kokt reke.

Grunnlengden for blåstål er satt til 32cm.

Brosme

Brosme Brosme

Brosma er en særdeles god matfisk som trives best på dyp mellom 200-1000 meter. Fiskes effektivt med store kroker agnet med hel makrell eller makrellfilet på bunn eller rett over bunn.

Grunnlengden for brosme er satt til 95cm.

IMG_9447.JPG.jpg

Atle Høidalen - www.teamkrokodille.no

Steinbit.jpg

Bilde med tillatelse av Bilal Saab - www.bigfishadventure.no

Gråsteinbit

Anarhichas lupus

Gråsteinbiten trives best i områder med mye stein som den kan gjemme seg bort mellom. Den har kraftige tenner som den bruker til å knuse skjell og kråkerboller med. Steinbit fiskes mest effektivt på bunn mellom 15-60 meter, gjerne med en blanding av makrell og blåskjell som agn.

Grunnlengden for gråsteinbit er satt til 85cm.

Hvitskate

Rajella lintea

Denne spektakulære fisken er sammen med spissskata en av de to vanskeligste fiskene i konkurransen. Hvitskata trives best på bløtbunn på dybder mellom 150 og 650 meter. Fiskes gjerne med blidebom og en sirkelkrok agnet med hel eller halv makrell.

Grunnlengden for hvitskate er satt til 105cm.

Bilde med tillatelse av Fredrik Tronhuus - www.teamcolibri.no

Knurr.JPG

Bilde med tillatelse av Endre Hopland - www.fiskogrask.blogspot.com

Knurr

Eutrigla gurnardus

Knurren er en artig fisk som du finner på sand, mudder- og steinbunn fra 10-150 meters dyp. Den har navnet sitt fra lyden den lager når den føler seg truet. Knurr fisker du enkelt med en krok agnet med reke eller makrell.

Grunnlengden for knurr er satt til 40cm.

Kveite

Hippoglossus hippoglossus

Kveita blir også kalt havets dronning. Dette er den største og råeste fisken i konkurransen. Kveite finner du på dyp mellom 40-4000m men det er nok mest vanlig å fiske den mellom 40-100 meters dyp. I Skagerrak kan du være heldig å treffe på kveite, da gjerne på dyp ned til 700 meter. Fiskes både aktivt med store gummijigger eller med hel agnfisk, gjerne makrell.

Grunnlengden for kveite er satt til 160cm.

OBS! Sør for 62°N er det ikke lov å fiske kveite mellom 20. desember og 31. mars.

Bilde med tillatelse av Kato Andre Bøe

IMG_8587.JPG.jpg

Bilde med tillatelse av Fredrik Tronhuus - www.teamcolibri.no

Lange

Molva molva

Langa er en glupsk rovfisk som trives best på hard og steinete bunn mellom 200-400 meters dyp. Fiskes på samme måte som brosme, store kroker agnet med makrell, enten hel, halv eller fileter. Langa finner du langs bunn, men du kan også finne den litt oppover i vannlagene.

Grunnlengden for lange er satt til 150cm.

Lyr

Pollachius pollachius

Lyren finner du gjerne i overflaten og ned mot 200 meters dyp over hard bunn og gjerne nær land. Det betyr at du like gjerne kan få den ved spinnfiske fra land som ved pilking med gummiagn fra båt. Lyren ligner litt på sei, men skiller seg fra seien ved at den bl.a. har et markant underbitt og i motsetning til seien som har en rett linje langs hele siden har lyren en markant knekk på sin sidelinje.

Grunnlengden for lyr er satt til 85cm.

lyr2.JPG

Bilde med tillatelse av Endre Hopland - www.fiskogrask.blogspot.com

Lysing.jpg

Bilde med tillatelse av May Liza Johansen

Lysing

Merluccius merluccius

Lysingen er en glupsk rovfisk som gjerne går i stim og er mest vanlig å treffe på fra 150-500 meters dyp, både langs bunn og pelagisk. Fiskes gjerne med et fireballtakkel rigget med hel makrell, men lysingen tar også gummiagn.

Grunnlengden for lysing er satt til 105cm.

Piggskate

Raja clavata

Piggskata er den mest vanlige skatearten i våre farvann og trives på bløtbunn fra 20-50 meters dyp, men du kan også finne den dypere.  Fiskes best med glidebom og en sirkelkrok agnet med f.eks. makrell.

Grunnlengden for piggskate er satt til 95cm.

Piggskate2.jpg

Bilde med tillatelse av May Liza Johansen

Bilde med tillatelse av Asgeir Alvestad - www.asgeiralvestad.no

Rødspette

Pleuronectes platessa

Rødspetta finner du fra fjæra og helt ned til ca. 200 meters dyp, men er vanligst å treffe på fra 20-60 meters dyp på sand- og grusbunn. Fiskes effektivt med små kroker, gjerne agnet met reke eller små makrellstrimler.

Grunnlengden for rødspette er satt til 55cm.

Sandflyndre

Limanda limanda

Sandflyndra finner du i likhet med rødspetta fra fjæra og helt ned til ca. 200 meters dyp, men er vanligst å treffe på fra 20-60 meters dyp på sand- og grusbunn. Fiskes effektivt med små kroker, gjerne agnet met reke eller små makrellstrimler.

Grunnlengden for sandflyndre er satt til 40cm.

Sandflyndre_edited.jpg

Bilde med tillatelse av Daniel Andersen - www.bigfishadventure.no

Sei.jpg

Bilde med tillatelse av May Liza Johansen

Sei

Pollachius virens

Seien er en attraktiv sportsfisk og en skikkelig fighter, som oftest lever i stim. Seien er svært mobil, den følger gjerne maten og det kan derfor være vanskelig å forutse hvor man kan finne den. Den fiskes pelagisk, gjerne med gummishads og opphengskroker med gummimarker.

Grunnlengden for sei er satt til 105cm.

Skrubbe

Platichthys flesus

Skrubba finner du i likhet med rødspette og sandflyndre fra fjæra og helt ned til ca. 200 meters dyp, men er vanligst å treffe på fra 20-60 meters dyp på sand- og grusbunn. Fiskes effektivt med små kroker, gjerne agnet met reke eller små makrellstrimler.

Grunnlengden for skrubbe er satt til 42cm.

Skrubbe_edited.jpg

Bilde med tillatelse av Robert Råmundsen

spisskate.JPG

Bilde med tillatelse av Endre Hopland - www.fiskogrask.blogspot.com

Spisskate

Dipturus oxyrinchus

Spisskata er i likhet med hvitskata en av de to vanskeligste fiskene i konkurransen. Spisskate finner du på bløtbunn, gjerne fra 200 meter og dypere. Fiskes med glidebom og sirkelkrok egnet med hel eller halv makrell.

Grunnlengden for spisskate er satt til 120cm.

Torsk

Gadus morhua

Norges mest vanlige og populære fisk. Det finnes to varianter av arten, en som vandrer for å gyte og en som er stedbunden. Den vandrende torsken kalles skrei, mens den stedbundne varianten kalles kysttorsk. Torsken er ikke kresen og tar det meste den presenteres for, enten det er en pilk, gummijigger, agnfisk eller annet. 

Grunnlengden for torsk er satt til 125cm.

OBS! Kysttorsken i Skagerrak er totalfredet fra og med Telemark og til Svenskegrensen. 

Torsk.jpg

Bilde med tillatelse av Bilal Saab - www.bigfishadventure.no

Slettvar_edited.jpg

Bilde med tillatelse av Lars Christian Holte - Team Olex/Garmin

Slettvar

Scophthalmus rhombus

Slettvaren finnes fra 5-70 meters dyp. Den lever oftest på sandbunn og føden består av krepsdyr og forskjellige fiskeslag som brislinghvittinghysesilsild og øyepål. Slettvaren er regnet som et utmerket matfisk men er ikke like ettertraktet som piggvaren

Grunnlengden for slettvar er satt til 45cm.

Piggvar

Scophthalmus maxima

Piggvaren lever på sandbunn, helst på forholdsvis grunt vann. Den er mest aktiv om sommeren, om vinteren ligger den mye i ro. Den lever hovedsakelig av bunnlevende fisker, som sil (tobis) og kutlinger, og til en viss grad av flerbørstemarker og andre bunndyr. Piggvaren er utbredt langs det meste av norskekysten nord til Nordland.

Grunnlengden for piggvar er satt til 55cm.

Piggvar2.jpg

Bilde med tillatelse av Lars Christian Holte - Team Olex/Garmin

550D84CA-3939-4961-B6D6-AAE500BDAFE3_edited.jpg

Bilde med tillatelse av Lars Christian Holte - Team Olex/Garmin

Glassvar

Lepidorhombus whiffiagonis

Glassvaren blir opptil 60 cm lang og lever fra 50-700 meters dyp, men kan også forekommer på ganske grunt vann. Glassvaren har fått sitt navn fordi man kan skjelne de indre organene gjennom skjellene. Glassvaren er en rovfisk som eter fisk, blekkspruter og krepsdyr. På grunn av den store munnen kan den ta forholdsvis store byttedyr. Den finnes gjerne på sandbunn, noen ganger nesten helt oppe i fjæra men typisk på dypere vann.

Grunnlengden for glassvar er satt til 48cm.

Sjøørret

Salmo trutta trutta

 I Norge lever sjøørreten mer eller mindre tallrik langs hele kyststripen. Sjøørreten kan bli over 10 kg med en sjeldenhet. Gjeldende norgesrekord er 13,2 kg, og ble tatt i Skibotnelva i 1975. Sjøørreten spiser annen fisk, fjæremark, insekter, små reker og annet som finnes på grunt vann i fjorder og viker i sjøen. 

Grunnlengden for sjøørret er satt til 60cm.

NB! Sjøørret skal i denne konkurransen fiskes i sjø, elvefiske tillates ikke.

84612977_2835421163183401_1174429420924960768_n.jpg__nc_cat=109&ccb=1-5&_nc_sid=730e14&_nc

Bilde med tillatelse av Endre Hopland - www.fiskogrask.blogspot.com

hY7bAG1jj0HbjUGvzXRsfS1hnOz_bkXYwzoDM8sXilyJmG3617DDgF6ucxMyf8wamu-gMXp0iQOK6vFQVWzhLT5L_T

Atle Høidalen - www.teamkrokodille.no

Havabbor

Dicentrarchus labrax

Arten kan bli opptil 100 cm lang og 9 kg, men fisker lengre enn 60 cm er uvanlige. Havabbor er en stimfisk som lever i grunne kystfarvann. Den oppholder seg ofte i elvemunninger og vandrer av og til opp i ferskvann. I den nordlige delen av utbredelsesområdet beveger den seg bort fra kysten til dypere farvann om vinteren. Havabboren eter krepsdyrflerbørstemarker, små blekkspruter og fisk.

Grunnlengden for havabbor er satt til 53cm.

Makrell

Scomber scombrus

Makrellen er en utpreget stimfisk og stimene kan bli enorme. Den viktigste føden for makrell er plankton, for eksempel hoppekreps og krill, som siles ut av vannet ved hjelp av gjellene. Maksimal størrelse er en lengde på rundt 65 cm og 3,5 kg. Vanlig størrelse er opptil 40 cm og 700 g. Den tar også krabbelarver, pilormer, sildefisker og torskefisker. Kannibalisme er heller ikke uvanlig.

Grunnlengden for makrell er satt til 45cm.

VP0DorWrbxXQsalAh94EmRkq_S7_aqWDYHR9zl0NIPqImOlVEnHeRF4i136wNN5ZeLXk1RA3_Ey3Qs30C4Uqgx4v-L

Atle Høidalen - www.teamkrokodille.no