Berven opp på 2. plass etter fiskehelgen fra Helvete

Tittelkampen i Havfisker´n 2025 er langt fra over, og etter en fiskehelg som kommer til å bli husket lenge etter at forstanden er borte, har Frode Berven nå heng på tabelltoppen.

Vi er inne i de siste tre månedene av Havfisker´n 2025, og selv om veldig mange har fisket enormt bra hele året, begynner det på dette tidspunktet i konkurransen å bli veldig vanskelig å hevde seg helt i toppen. Vanskelig, men ikke umulig. Ved forrige oppdatering lå nemlig Frode Berven på 5. plass med 2233,53 poeng. Nå er han oppe på 2. plass med 2281,58 poeng. Og det er bare 15 poeng bak leder Aron Bohnhorst.

Isolert sett er kanskje ikke et sprang på 48 poeng fra oppdatering til oppdatering noe å heve øyenbrynene for, men når en ser på den totale poengsummen blir situasjonen en ganske annen. 2000 poeng betyr nemlig 20 arter med et snitt på 100 poeng, altså 20 svære fisker. 2233,53 poeng betyr 20 enormt digre fisker. Ytterligere 48 poeng oppå dette, på en eneste helg, er med andre ord helt ekstremt.

Men så var da også helgen det her er snakk om ekstrem. Så ekstrem at vi ser oss helt nødt til å gjengi den i grove trekk, med både høydepunkt, lavere punkt og ikke minst fullstendige bunnpunkt inkludert. Det hele blir litt langt, men det er det verdt:

Fredag, omtrent da folks mager begynte å signalisere at det var på tide å spise lunsj, la Frode Berven og Simen Vikdal i vei fra Alver utenfor Bergen – med kurs for det forjettede land i nordvest, selveste Frøya på Trøndelagskysten. Barn og hustruer var informert om-, og kanskje til og med innforstått med, at en skikkelig gutsetur etter store, flate fisker var helt nødvendig i kampen mot de onde kreftene fra Langesund og Askøy, som altfor lenge hadde dominert Havfisker´n.

Årets to sjefsklovner i sirkuset som er Team Bomtur, hadde på ingen måte lært av gamle feiltrinn. Det var nemlig Forden til Frode de hadde pakket til bristepunktet, med det meste internett har å tilby av mer eller mindre effektive fiskeredskaper. For å gjøre det hele ekstra interessant, var bilen også rigget med takboks og henger med båt, motor og Motorguide. For ikke å glemme en madrass, liggende over hele båten, slik at Frode skulle få sove godt i teltet der oppe i Trøndelagen. 12 timer unna. Under åpen himmel. Hva kunne vel gå galt? Langs Vestlandskysten? I september? I Forden til Frode?

For de uinnvidde må det presiseres at Forden til Frode er selve definisjonen på et tapsprosjekt på fire hjul. Bilen har flere feilinvolveringer i løpet av en sesong enn André Onana, og den er ene og alene grunnen til at mekaniker-Helge er grå på flankene og aldri mer kan anlegge hanekam. Forden holder ellers fire strake kretsrekorder i flest simultant-blinkende dashboardlamper på en gang, har samlede verkstedsregninger på størrelse med statsbudsjettet til de mindre EU-nasjonene og sørger for at Frode aldri bikker tosifret i oppspart forsikringsbonus. Så igjen: Hva kunne vel gå galt?

Lite faktisk. I alle fall de første fem timene. Men i Filefjelltunnelen kom kretsrekord nummer fem. Hele Forden blinket som et amerikansk juletre, bilmotoren var død og flyndrene i Trøndelag virket fryktelig, fryktelig langt unna.

Jaja, uhell kan jo skje, men skikkelig utstyr er da forsikret etter alle kunstens regler, så leiebil burde vel gå bra? Neida. Liten skrift i forskriftene og slikt, vet du. Selskapet vurderer det hele som totalhavari, og da gjelder ikke forsikringen. Og leiebil var det bare å glemme. Stas det. Heldigvis var det mulighet for å leie en hytte like ved verkstedet i Valdres, der havaristen endte opp. På en fredagsettermiddag.

Eller var det kanskje slik at nøkkelen til denne hytten ikke var å oppdrive? Og at verkstedsinnehaveren hadde reist hjem for helgen? Og at dagen ble til kveld, kvelden til natt og ett stykk havarert bil med henger, båt, motorer, madrass og fiskeutstyr for et halvt årsverk, ble stående igjen på en øde bensinstasjon, mens Knoll og Tott måtte ta nattbussen hjem igjen til strilelandet? Ja, slik var det. Akkurat slik.

Nesten 22 timer etter avreise hjemmefra, stod Frode på ny hjemme i sin egen stue. En slagen mann uten bil, uten båt, uten henger, uten Motorguide, uten pågangsmot. Så da Simen ti minutter senere ringte og fornøyd kunne opplyse om at han hadde fått tak i en ny bil, og var klar for forøk nummer to på å nå det forjettede land, gikk det sakte, men sikkert opp for Frode at det nå hadde klikket fullstendig for lagkameraten hans. Som i helt og holdent fullstendig. Men galskap er jo en dans som helst danses i par, og siden halve flyttelasset uansett var nesten halvveis av gårde, var det jo bare å hive seg rundt på ny.

En halvtimes tid senere var de to på veien igjen, nå i Simen sin far sin bil, uten hverken henger, båt, motorer eller bagasje. Alt dette stod jo i Valdres. Enkelte vil kanskje påstå at det er drøyt å ta nattbussen fra Valdres til Isdalstø for å få drite på egen dass, men for Simen var dette en vitamininnsprøytning som gjorde han mer enn klar for nye 12 timer i bil. Og da henger, båt, fiskeutstyr, madrass, motorer og hele jævla takboksen noen timer senere var flyttet over på den nye kjøredoningen, begynte også Frode å se litt lysere på livet igjen. Hadde han grunn til det? Det vil nok de lærde strides om.

Resten av kjøreturen gikk etter forholdene bra, og en eller annen gang midt på natten, ble det slått opp telt på en gressflekk lengst ute i havgapet på Trøndelagskysten. Og nå fortjente de to eksil-østlendingene faktisk å sove litt. Såpass kan vi alle være enige om.

Natten i teltet ble preget av mye kondens, høy luftfuktighet og en heller ufrivillig gjeninnføring av 80-tallsslageren vannseng. Det har seg nemlig slik at madrasser blir våte av å ligge bak i en båt opp langs halve norskekysten, særlig når de må overnatte i Valdres. Etter halvannet våkedøgn hadde nok uansett Frode sovnet i en steinrøys, så litt fukt fikk bare våge seg. Og nå skulle det fiskes!

Absolutt alt så langt denne turen tydet på at fisketuren skulle ende i skamblanking, båthavari og en søndagskveld på et skjær sammen med to svartbaker og en skarv. Men slik gikk det ikke. Både Frode og Simen fisket faktisk enormt bra, og store mengder diger sandflyndre, massevis av svære rødspetter og en meget solid lomre havnet i båten i løpet av dagen. Omsider så ting lyst ut. Lykken var i ferd med å snu for karene med det treffende lagnavnet, solen skinte og livet var fint. Men hvor lenge var Adam i Paradis? Ikke veldig lenge. Ikke Frode og Simen heller.

Da natten kom, og karene på ny fant teltet, hadde ikke Frode sin våte madrass gjort underverker for inneklimaet under duken. I tillegg hadde vinden snudd, slik at båten muligens lå litt dumt til. Men om ikke vinden tok seg veldig opp, burde ting gå fint. Men det gjorde den jo. Selvsagt gjorde den det.

Veien til drømmeland ble kort, og karene sov godt. Helt til klokken 03.00 sånn ca. Da våknet Frode av en uggen dunkelyd. Det kunne vel ikke være båten som lå og slo, vel? Joda, visst kunne det det. Vinden hadde tatt seg opp i kuling, og kombinert med fullmåne og måneformørkelse, som gav fjære nesten tre meter lavere enn flo, var ulykken perfekt. Båten hadde slitt seg, og dunket så hardt i land at den vekket folk som sov i telt oppe på land.

Nå var gode råd dyre, for å få båten opp igjen på hengeren med tre meter vann i manko, var alt annet enn enkelt. Særlig i stappmørket og med minimalt med søvn innabords. Men det ble prøvd. Visst ble det prøvd. Og hengerhjulene havnet utenfor kaikanten og ble hengende i friluft. Visst gjorde de det. Og under hele seansen luktet det alvorlig svidd og brent overalt. Og turen bare fortsatte å gi.

Etter mye om og men, fikk Frode omsider fortøyd og sikret båten noenlunde fornuftig. Da han satte seg i bilen igjen var han trøtt, våt og sliten, med et batterinivå godt inne på sparemodus. Fiskehelgen fra Helvete var et faktum for lenge siden, men nå var de på vei inn i de innerste ringene av Skjærsilden, også. Nå måtte vel ting snart gå litt fiskernes vei? Eller, luktet det ikke jævlig svidd her?

På dette tidspunktet hadde Simen senket skuldrene. Han hadde nemlig funnet årsaken til den kraftige svilukten. Det var heldigvis ikke bilen som luktet, slik han lenge hadde trodd. Tidligere på natten hadde nemlig en stor båt i havnen stått i lys lue, mens karens sov. Dette hadde gått de to hus forbi, men nå visste altså Simen om det hele. Men fortalte han Frode om brannen? Neida. Selvsagt gjorde han ikke det.

Det er ikke godt å vite hva stakkars Frode faktisk tenkte, der han satt i passasjersetet i en lånt bil, midt på natten på jævla Frøya, med svilukt i neseborene, en halvveis luftbåren båthenger, en dårlig fortøyd 14-foter, en totalhavarert bil i Valdres og et vått telt med en enda våtere madrass som eneste campingalternativ. En trenger likevel ikke veldig mye fantasi for å se for seg at det ikke var fullstendig Happy Place. Tanken på bilhavari nummer to på to dager var nok verst. Så da hemmeligheten om båtbrannen ble avslørt, var reaksjonen like mye lettelse som resignasjon.

Resten av natten gikk faktisk uten særlige problemer, og dagen etter ble det fisking igjen. Fremdeles mye stor og fin flatfisk, og da fiskedagen gikk over i kveld, var også flyndresatsingen på Frøya slutt for denne gang. Status etter to forferdelige netter, men også to veldig bra dager, var store mengder store flyndrer. Toppfiskene var rødspette på 66 centimeter, sandflyndre på 46 centimeter og lomre på 42 centimeter på Frode, og rødspette på 65 centimeter og sandflyndre på 46 centimeter på Simen.

Neste morgen var egentlig en reisedag, men med litt innlagt fisking planlagt. På dette tidspunktet var Frode greit på felgen, men alle som har fisket sammen med den gamle juniornorgesmesteren i abborpimpling, vet at han er seigere enn en gammel skosåle. Simen, som hele veien hadde sovet på en tørr luftmadrass, var til sammenligning i perlehumør, og mer enn klar for å reise til havs med 14-foteren for å fiske piggskate. Fiskeguide-Helge på Titran var til og med positiv til ideen, men her satte Frode faktisk ned foten. Batteriet var tomt.

Det fine med slike batterier er heldigvis at de kan lades opp igjen, og etter noen timer i bil sørover, ble det et aldri så lite pit-stop i Møre og Romsdal. Her fikk både Frode og Simen nokså kjapt hver sin hvitting på 60 centimeter, og dermed var 120-poengerne i boks. Da manglet bare en stor horngjel eller to.

Horngjel fiskes tradisjonelt sett best med dupp og en fiskestrimmel, med flue eller med en liten sluk høyt i vannet. Men fluefiske med treblekrok og fiskestrimmel går vel også? Joda. Neida. Altså.

Simen holdt seg i alle fall tro til turens mantra, også kalt Murphys lov, og etter bare noen få kast satt treblekroken med fiskestrimmelen godt plantet i hans egen panne. Heldigvis bommet han på øyet sitt med noen centimeter, og dermed slapp Team Bomtur sitt fiskeeventyr å ende på legevakten. Det hadde jo vært pinlig. Menneskehud er seige saker, men splittringtenger kan brukes til så mangt. Det ble ikke horngjel på de to fiskerne, men å fremdeles kunne se på begge øynene er nå en liten seier, det også.

I løpet av turen plukket Simen ellers over 60 Havfisker´n-poeng, mens Frode plusset på 48 poeng på sin totalsum. Som nevnt innledningsvis sender dette han opp på 2. plass på resultatlisten, med 2281.58. Aron Bohnhorst leder fremdeles med 2296,94, og så vidt vi vet har han sovet godt i sin egen, tørre seng hele helgen. Bilen hans virker nok, også.

Vi får til stadighet meldinger fra folk som står ute på et svaberg i regn og mørke, på jakt etter oppgraderinger til Havfisker´n. Bilder fra foreldre, som har sittet på en bryggekant i fem timer og ventet på barna sine som bare må opp i 40 centimeter på berggylte eller kommer til å få den jævla lomren hvis vi bare venter litt til, er også nokså vanlig. Slikt synes vi i arrangørkomiteen er moro.

Som denne historien viser, er dere langt fra de eneste idiotene der ute. Heldigvis. Fisking skal nemlig være moro, og gode fiskehistorier er slikt en aldri glemmer, og kan ta frem igjen i lystig lag 30 år etter at de skjedde. Fortsett å fiske folkens, skap minner og husk at det først er i motbakke det går oppover!