Vi har heldigvis hatt veldig få jurysaker i Havfisker´n, men i går fant vi en selv. Vi har nemlig fått to innmeldinger med den samme fisken i hovedrollen, men med forskjellig lengde.
At det er få jurysaker i konkurransen, er selvsagt en god ting. Det betyr at ting går for seg slik de skal. Dette tilfellet her hadde heller aldri blitt en jurysak om vi ikke hadde gjort det til en selv. Det foreligger ingen klager på noe, men i og med at saken er litt spesiell og vi har oppdaget den, velger vi likevel å belyse den skikkelig på eget initiativ.
Det har seg nemlig slik at det på årets første fiskedag meldte Frode Berven inn enn diger blåkjeft på 45 centimeter, målt og dokumentert helt etter boken. En uke senere meldte arrangør Endre Hopland inn nok en diger blåkjeft, denne gangen på 46 centimeter, også denne målt og dokumentert helt etter boken. Fisken var riktig nok mest 45, men de ytterste finnestrålene er tydelig inne på 46-tallet når halefinnen ligger i en naturlig utslått posisjon. Da sier reglene 46. Problemet, om en kan kalle det det, er at det er snakk om akkurat den samme fisken.
Blåkjeften har helt unikt mønster i skjelldrakten, og dette er behørig gjennomgått av arrangørene. At det er samme fisk det er snakk om er hevet over all tvil. Så hvordan kan samme fisk ha to forskjellige lengder med bare en ukes mellomrom? Svaret ligger i målingen, og her er det viktig å understreke at begge innmeldingene er helt korrekt utført og dokumentert, med fisken liggende helt naturlig med kjeften mot målekanten på målebånd av samme merke.
Forskjellen ligger i hvor åpen fiskekjeften er. På den første innmeldingen er kjeften vidåpen, slik at både over- og underkjeve ligger inntil målekanten. På den andre innmeldingen er også kjeften åpen, men ikke like åpen som på den første. Dermed er det bare underkjeven på fisken som er borti målekanten, mens overkjeven ikke er det. Her holdes også målekanten inntil fiskekjeven med fingrene, noe en tydelig ser på bildet.
Blåkjeften kommer vanligvis til overflaten med kjeften åpen, og slik blir den gjerne liggende når den er ute av vannet. Dette er en art det jevnt over drives fang og slipp-fiske på, så her er det altså levende fisker som blir målt kjapt, før de blir satt tilbake. Arten er underbitt, på lik linje med en god del andre arter i konkurransen.
Begge fiskene hadde blitt godkjent uten diskusjon under normale omstendigheter, men i og med at det her faktisk er snakk om det samme eksemplaret, valgte vi altså å ta en juryrunde på det hele.
Den uavhengige juryen, som selvsagt ikke inkluderer noen av fiskerne, peker på at begge innmeldingene er gjort korrekt, og at det er det faktum at det måles levende fisk som beveger på kjeften under måling som utgjør lengdeforskjellen. Juryen har derfor bestemt at innmeldingene blir stående slik de er. Å justere ned den ene eller opp den andre blir regelstridig og feil, da reglverket tilsier at det er bildedokumentasjonen som viser hvor lang fisken faktisk er, og at det er fiskers eget ansvar å dokumentere dette tydelig, konkluderer juryen.
For ordens skyld hadde vi en lignende sak et tidligere år, der vi etter konkurranseslutt oppdaget gjenfangst på piggvar. Også her skilte det en centimeter på innmeldingene, av samme årsak som i dette tilfellet. I og med at vi er en konkurranse som oppfordrer til fang og slipp der det er mulig, kan ting som dette skje med enkelte arter. Det er også veldig hyggelig å se at fang og slipp faktisk fungerer i prkasis, og at fisken ikke tar skade av det når det gjøres riktig.
Nå har vi likevel en jurybestemmelse på hvordan slike saker avgjøres i prinsipp. Vi tar det som en selvfølge at folk ikke bevisst prøver å spekulere i måling, da Havfisker´n er en konkurranse som baserer seg 100 prosent på tillit.
PS: Skulle vi komme i den situasjonen at denne blåkjeften blir stående som årets lengste, blir det delt ut plakett til begge fangstmennene. I og med at vi har ti og en halv måned igjen med fisking, ser vi likevel på dette som usannsynlig.
– Atle og Endre
Comentarios